Familiegården fortsetter med Emma
Siden 1954 har Haywards Farm i Dorset (UK) blitt drevet av tre generasjoner fra familien. I dag er det Emma (24) og hennes far Christopher (58) som sammen har over 500 hektar avlinger som kollegaer. Her er Emmas historie om gårdsutviklingen gjennom tid, og hennes daglige gjørmål som bonde.
-
Min far og jeg har til sammen 500 hektar , som inneholder 24 storfe og 20 sauer til å beite på gressletter. Feltstørrelsene varierer fra 6-80 hektar, og rotasjonen inkluderer vinterhvete, vinter og vårbyg, raps .
Emmas besteforeldre var de første eierne av Haywards Farm. De kjøpte to felt i 1954, og bygget en bungalow og låve på landet. Over tid kjøpte de tilstøtende felt for å bringe gårdens størrelse opp til 430 dekar. På en av markene var det en gammel hytte og låve, som ble kalt Haywards hytte, så de kalt gården Haywards farm.
- De startet i 1954 med melke kyr, før de bygget en melkerom i 1958, og økte mengden kyr på gården. De dyrket korn og hadde en kornbutikk og bygget tørke for bygget i 1965. Familien kjøpte også 100 sauer og lammet dem ned. I 1972 solgte de melkekyrene og utstyret, og gikk inn for storfekjøtt.
-I 1974 ble 98 hektar tilstøtende land kjøpt. På 80-tallet kuttet min far og besteforeldre antall oppdrettssau ned til 40. De kjøpte inn 600 lam er og fettet dem på neper. I 1996 begynte de å dyrke raps, så de måtte slutte å dyrke neper, da de forstyrrer hverandre .
Da hun ble spurt om hva hun hadde lært av sin far og besteforeldre som vokste opp på gården, er svaret klart.
"Du må jobbe med været, og de fleste ting læres av erfaring."
Mine besteforeldre og min far hadde det mye tøffere, løftet gjødsel og frø poser på 50 kg manuelt, mens i dag har vi en laster å løfter 600 kg poser i en enkel operasjon. Det er ikke så mye manuell håndtering generelt på gården, og det gjør livet enklere og mer effektivt enn "o gamle dager".
-Vi jobber med Kverneland redskap på gården nå og det har vi på de siste 40 årene litt frem og tilbake. Vi har hatt ploger, kultivatorer, såmaskiner og vår nyeste maskin nåe er vår kunstgjødselspreder. Vi er så fornøyd med denne maskinen. Ettermarkeds service og teknikere er helt fantastisk! Jeg tror ikke mange bedrifter ville komme ut på helligdager.
Utviklingen i Landbruket blir effektivisert, men er også morsomt
Emma, Chris og resten av familien jobber i nært for å få ting til å fungere jevnt. Men selvfølgelig går det opp og ned:
- Det kan være utfordrende å jobbe sammen, selv om de mesteparten av tiden er enige om ting og går veldig bra. Det er hyggelig å kunne jobbe stå på hele dagen, og så ha fleksibiliteten til å komme inn i ditt eget hjem, bare noen skritt unna arbeidsplassen din.
-Min favorittaktivitet på gården er å kjøre ut kunstgjødsel. Jeg vet hvor nøyaktig denne maskinen er, og det er en glede å bruke noe du vet, gjør livet enklere. Jeg nyter utsikten og får mest mulig ut av de lange, lyse kveldene.
Emmas far Chris elsker å så korn, han liker å se kornet gå inn i et fint såbedd, og liker å kombinere for å se hvilken avling du får.
- Dyrking og avling henger sammen med grenser og ny teknologi, med nyere maskiner, som kunstgjødselspredere. Dette har hjulpet vår virksomhet med å spare penger med sin nøyaktige spredning. Vi har også nylig investert i seksjons kontroll på vår sprøyte, som er flott. Vi gleder oss virkelig til hva fremtiden gir oss av ny teknologi.
Beste minne med far din?
- En av mine favorittminner med min far, må være når han trodde jeg ikke kunne rygge en henger inn i en small grop. Jeg prøvde å - og nå kan jeg gjøre det selv uten å stoppe! Jeg finner det (spesielt når pappa) sier at jeg ikke kan gjøre noe, det gjør meg mer bestemt på å bevise at jeg kan.
Kvinnelig bonde
Å være en 24 år gammel kvinnelig bonde, er sjelden, og kan være en utfordring, men Emma er optimistisk for fremtiden;
Emma Foot
- Noen ganger er det utfordrende og litt skremmende på møter når jeg er den eneste kvinnelige. Men med likeså sterke kvinner som NFUs president Minette Batters, og hennes innflytelse, tror jeg det går gradvis fremover. Forhåpentligvis vil flere kvinner komme inn i landbruket som yrke. Jeg elsker jobben min og finner det veldig givende. Noen ganger, når jeg blir spurt hva jeg gjør, kan folk si det; "Vel, du ser ikke ut som en bonde". Jeg finner det litt irriterende fordi jeg ikke tror det betyr noe hvordan du ser ut, eller hvilket kjønn du har. Hvis du kan gjøre det - hvorfor burde du ikke ?!
-Jeg elsker friheten som en bonde. Du kan nyte å være ute i frisk luft, med fantastisk utsikt, se hvordan landskapet endres gjennom sesongene. Det er virkelig et givende yrke og livsstil.